Tidligere ble det dyrket mange vekster på gården. Det var ikke uvanlig å dyrke korn, gras, grønnfôrvekster, potet og rotvekster på en og samme gård. Så langt det var mulig ble de ulike vekstene vekselvis spredt på de ulike skiftene på gården og en unngikk å dyrke samme veksten på de samme skiftene flere år etter hverandre. Etter at landbruket ble mer spesialisert i kornbruk og husdyrbruk, er det færre bruk som har muligheten til å følge en vekstskifteplan. Dette er særlig problematisk på kornbruk der mange stort sett dyrker samme kornart på hele arealet hvert år. Det er mange fordeler med å ha et vekstskifte på gården.
Vekstskifte vil gi en bedre jordstruktur. En kombinasjon av flere ulike vekster øker innholdet av organisk materiale i jorda. Dette øker innholdet av mikroorganismer og større jorddyr i jordsmonnet. De omdanner planterester i jorda, frigir plantenæringsstoffer til plantene og danner stabile jordaggregat. Dette gjør at vatn lettere dreneres bort i regnværsperioder og gir mindre fare for jorderosjon. Jorda settes samtidig bedre i stand til å forsyne plantene med vatn i tørkeperioder.
Et allsidig vekstskifte gir mindre fare for oppformering av ugras og plantesjukdommer i jorda. Mange plantesjukdommer angriper bestemte vekster, og får problemer med å overleve dersom det vekselvis dyrkes vekster fra andre plantefamilier på den samme jorda. Ugras som har gode vekstvilkår i en kornåker får sterkere konkurranse dersom det tas inn engvekster eller grønnfôrvekster i vekstskiftet.
Som nevnt tidligere kan jordorganismer, bakterier og sopper, frigjøre mye plantenæring fra det organiske materialet i jord, og gi mer næring i jorda. Det skjer derfor en gradvis oppbygging av en mer fruktbar jord ved å ha et allsidig vekstskifte på gården. Såkalte tærende vekster som korn, etterfølges av nærende vekster som eng, og det bygges gradvis opp et næringsrikt og stabilt jordsmonn som også er mer robust ovenfor klimaendringer
