Vi tror på møtet mellom forskere, gårdbrukere, næringsliv, ansatte og elever. På Mære møtes vi rundt felles utfordringer innen klima og energi og her skapes innovasjoner. Vår oppgave er å være en god arena for FoU, der vi kan bidra med bygninger, jord, husdyr og dyktige ansatte samt et stort nettverk innen landbruksnæringen.
Forskere ved SINTEF Ocean og NIBIO har sammen med Meråker grønt, Norsk landbruksrådgiving og Mære sett nærmere på om roboter kan gjøre arbeidsoppgaver som mennesker gjør i dag i veksthuset. Du kan lese mer om dette prosjektet på denne lenken.
Les mer »
Vi er nysgjerrige på om LED-lys som plasseres nede i plantemassen kan gi bedre avling og redusere energiforbruket. For å finne ut av dette har vi sammen med Vangberg gartneri, Nibio og Norsk landbruksrådgiving satt i gang et forsøk der halve tomatveksthuset belyses med Led-lys. Nå sammenlignes tomat-avling fra de to delene i veksthuset og det måles energiforbruk for å se om mellombelysningen har noen effekt. Resultatene er klare litt etter at årets vekstsesong er slutt.
LED-lysene er finansiert av Mære landbruksskole og Trøndelag fylkeskommune. Forsøket er støttet av Distriktsforsk.
Les mer »
Det er stor aktivitet med bygging av demonstrasjonsanlegg og tilrettelegging for forskning og utvikling på Mære. Her kan du se en video som forteller om noe av aktiviteten i Landbrukets klima og energisenter, spesielt knyttet til energi-tiltak.
Video: Mære er en arena der du kan se, lære og forske.
Les mer »
Sammen med NTE, WEN Energy, Norsk landbruksrådgiving og Trøndelag fylkeskommune har vi bygd et integrert solcelleanlegg på 192 m2 på ammekufjøset vårt. Strøm som blir produsert leveres inn til veksthuset og sørger for lys til Mære-tomatene. Tomatene dyrkes fra i år med en stor andel egenprodusert energi fra varmelageret og solcellene.
HER kan du se en film fra anlegget.
Fakta om anlegget:
Takintegrert anlegg med «Power optmizere», som optimaliserer produksjonen og hever sikkerhetsnivået på anlegget
Anlegget er koblet sammen med brannalarm og SD-anlegg
Antall paneler: 120
Total ytelse: 34,8 kW
Areal: 192 m2
Antall vekselrettere: 2 (omdanner solenergi til 400V spenning)
Årlig energiproduksjon: 34500 kWh
Anlegget er også tilrettelagt for FoU, og blir benyttet av NTE og WEN Energy med sine forskningspartnere til videreutvikling av løsninger innen solenergi og landbruk.
Les mer »
La det være sagt – skal vi produsere mat vil det føre til klimagassutslipp. Det hadde vært behagelig å lene seg tilbake og tenke at å redusere klimagassutslippene i verden ikke angår oss bønder. Mat må vi jo ha!
Men vi som lever av å stelle godt med jord og dyr og fotosyntese vet utmerket godt at dette angår oss i stor grad. Vi er de første til å merke klimaendringene på pengepungen. Samtidig har vi mulighet til å endre måten vi produserer mat på for å motvirke klimaendringer.
«God agronomi er den beste klimakuren» er blitt det nye slagordet blant jord- og plantekulturister. Og med god grunn. Å stelle godt med jord, planter og dyr sånn at vi får mest mulig mat igjen for innsatsfaktorene, er klimasmart.
Dessverre har effektivitetskrav og altfor tunge traktorer og stort utstyr de siste åra ført oss i en lite klimasmart retning. En god traktor burde vært målt ut fra om den får gjort mest og best mulig arbeid uten å pakke jorda. Planterøttene trenger næring, kalk, luft og vann i riktig blanding. Mykorrhiza, meitemark og andre små rariteter i jorda er våre beste venner for å lykkes i planteproduksjonen og trenger minst like gode forhold som plantene for å være gode hjelpere. Sammen bør vi bønder hente fram kunnskapen som trengs for at jorda skal leve godt og gi oss mest mulig mat igjen.
God drenering, riktig kalking og gjødsling, faste kjørespor, godt vekstskifte, lettere utstyr og presisjonsjordbruk er alle tiltak som er del av den gode agronomien. I de fleste landbruksblad er det lett å legge merke til at vi er i en teknologi-optimistisk tidsalder, der vi har stor tro på at vi med teknologisk framskritt kan løse de fleste utfordringer. Kanskje hadde vi gjort veldig mye om vi hadde brukt spaden aktivt for å vurdere jordas tilstand og gjort arbeid ut fra denne kunnskapen? Vet du hvor langt planterøttene vokser ned i jorda di, og hvor mange meitemark du finner? Kunnskap om jord og jordas liv er dynamitt i et klimasmart landbruk.
Å redusere bruken av fossil energi er opplagt et godt klimatiltak. Å redusere bruken av diesel er mulig med god planlegging og energieffektiv kjøring. Kjøreavstand og utfordringer i å få tak i jord som ligger nærmere driftssenteret er problemstillinger som politikere og fagorganisasjoner må jobbe med i åra framover. På Mære håper vi også at utviklingen som er gjort av Gether AS med varmelagring i veksthuset, blir et viktig bidrag i et fossilfritt landbruk. Vi har i veksthuset redusert bruken av propangass og dermed kuttet CO2-utslippet fra 200 tonn i 2010 til nært null i 2016.
Å bygge i tre gir også et godt bidrag til klimaet. Da vi skulle bygge nytt melkefjøs på Mære var valget svært enkelt, vi skulle bygge i tre. På den måten reduserte vi byggets CO2-avtrykk med 250–300 tonn.
Et av de beste tiltakene for å få ned klimagassutslipp fra landbruket er å få tatt ut metangass fra husdyrgjødsla. På Mære har vi i mange år jobbet for å få bygd biogassanlegg. Dette har til nå ikke blitt realisert på grunn av for dårlig lønnsomhet i investeringen. De siste åra har nye teknologiske løsninger gitt rimeligere anlegg, og det har kommet tilskudd ved investering og drift som gjør det mer interessant. Gårdbrukerne er også interesserte i å bygge og har lang erfaring i å drifte vomfabrikken. Men hvorfor popper det ikke opp flere biogassanlegg?
En nøkkel for at hver enkelt gårdbruker skal ha mulighet til å bidra er økonomien i å gjennomføre tiltakene. Ingen kan forvente at den enkelte bonde skal ta beslutninger som reduserer egen inntekt for å berge klimaet på jordkloden. Heldigvis er det sånn at mange gode klimatiltak også gir bedre økonomi. Friske dyr, fruktbar jord og gode avlinger har alltid vært positivt for økonomien, samtidig som det bidrar til å redusere klimagassutslippene. Skal vi ta flere gode grep er det nødvendig å bedre lønnsomheten i flere av tiltakene for hver enkelt bonde.
Det er utfordrende å være bonde og ta de gode klimabeslutningene. Det er mye vi vet, men ofte ser vi at samme utfordring kan få svært ulike svar ut fra hva vi tar med i beregningene. Forskere krangler seg imellom, hva er gode og hva er dårlige tiltak? Det er ikke enkelt å få to streker under svaret. Da er det er lett å konkludere med at vi får så dårlige svar at vi fortsetter som før. Det er et meget dårlig alternativ!
Vi må strekke oss lengre. På alle samfunnsområder må vi strekke oss langt, mye lengre enn det vi liker å tenke på. Klimaendringene er en realitet og vi må med knallhardt arbeid i åra framover bidra til at vi snur utviklingen. Jeg vil heie på de som strekker seg lengre, forskere og gårdbrukere og alle andre som jobber beinhardt for at vi skal nærme oss et fossilfritt og klimasmart landbruk.
Jeg mener at den absolutt mest effektive måten vi kan endre vår praksis på, er gjennom kompetanse. Kunnskap, erfaring og holdninger som gjør den enkelte bonde i stand til å ta gode beslutninger. Det er på åkeren og i fjøset de gode (og dårlige) klimabeslutningene tas. Rådgiving, utdanning og ikke minst den gode praten bønder imellom er svært viktig for at vi skal kunne gå veien mot et klimasmart landbruk.
Og når du leser dette er jeg kanskje på tur ut med spaden og teller meitemark. God vekstsesong!
23.05.2017 hadde Utviklingsleder ved Mære landbruksskole, Tove Hatling Jystad, denne kronikken i Nationen.
Les mer »
I veksthuset høster vi overskuddsvarme sammen med nydelige Mære-tomater. Energilagrene består av et korttidslager der energi hurtig lagres i kortere perioder, samt et borehullslager med borehull ned i berggrunnen der varme kan lagres over lang tid. Denne varmen reduserer behovet av innkjøpt energi. I tillegg oppnås en viktig tilleggsfunksjon. For at plantene skal vokse bedre tilsettes CO2 i lufta i veksthuset. Når energilageret er i funksjon og man unngår utlufting gjennom luftelukene i taket, gir det også mindre tap av CO2. Man oppnår jevnere tilgang av CO2 til plantene og høyere avkastning.
Det startet i 2007 da Gether AS og Mære etablerte et bærekraftig samarbeid med Norges Bondelag, NTNU, NIBIO og Nord-Trøndelag Fylkeskommune på laget. I forbindelse med bygging av nytt veksthus på skolen, ble det bygd et pilotanlegg for energihøsting. Målet var reduksjon i bruk av fossil energi og en mer bærekraftig veksthusproduksjon.
10 år senere og flere forskningsprosjekter med stadig utvikling av teknologien ser vi gode resultater der vi har spart atmosfæren for fossile utslipp. Tallene viser at vi i 2016 nesten hadde et nullforbruk av propan. I 2010 brukte vi 35000 m3 propan. I tillegg har energilagringen sammen med et prosjekt i samarbeid med NIBIO og NLR ført til økte tomatavlinger. Til sammen betyr dette sterkt redusert utslipp av fossil energi pr kg tomat.
Vil du vite mer?
Kontakt Harald Gether i Gether AS, tlf 971 76 616 eller Arnar Risan ved Mære landbruksskole tlf 480 94 262.
Les mer »
