Vi tror på møtet mellom forskere, gårdbrukere, næringsliv, ansatte og elever. På Mære møtes vi rundt felles utfordringer innen klima og energi og her skapes innovasjoner. Vår oppgave er å være en god arena for FoU, der vi kan bidra med bygninger, jord, husdyr og dyktige ansatte samt et stort nettverk innen landbruksnæringen.
Mære landbruksskole utviklingsavdelingen har med finansiering fra KIL etablert en Rotlab, som vil være en arena for formidling av kunnskap om jord- og jordstruktur, karbonlagring i jord og hvordan utvasking av næringsstoffer og jordpartikler skjer.
Rotlaben skal brukes i forbindelse med kurs og seminarer for gårdbrukere, samt for studenter ved Nord universitet, voksenopplæringselevene og våre ordinære elever. Vår erfaring er at kunnskapsbygging skjer best når kursdeltakeren er aktivt deltaker i opplæringen. Vi ønsker med Rotlaben å videreutvikle vårt opplæringstilbud med praktiske og overraskende demonstrasjoner.
Film fra forsøksfeltene:
Rotutbredelse
Vi ønsker å kunne vise rotutbredelsen på ulike vekster og hvordan jordstruktur påvirker røttenes utbredelse. Siden mye røtter lagre mer karbon i jord, enn vekster som har lite rotsystem, er det ønskelig at røttene får bre om seg. Jordpakking hindrer rotutbredelsen og reduserer muligheten til å lagre karbon i jorda. Tett jord gir også større fare for overflateavrenning og jorderosjon slik at jord og næringsstoffer forsvinner og ofte havner i vassdragene.
God jordstruktur gir økt avling. Planterøtter trives ikke i tett jord og i vassjuk jord. Dersom man ved bruk av fangvekster kan oppnå en mer porøs jordstruktur, kan avlingen økes, gjødslingen reduseres og avkastningen pr dekar vil kunne bli bedre.
Fangvekster
Ulike fangvekster, som for eksempel raigras, kløver med flere, vil hindre avrenning av næringsstoffer og øke lagringen av karbon i jord. Fangvekster vil holde jorda sammen i løpet av høsten og vinteren og øke opptaket av CO2. Effekten av fangvekstene betinger at det vårpløyes, i stedet for høstpløyes.
Biokull
Biokull er et jordforbedringsmiddel som bidrar til å bevare innholdet av karbon i jorda, og som har positive virkninger på vannhusholdningen i jorda. Det siste har mye å si i tørkeperioder. Trøndelag fylkeskommune ønsker å bygge et biokullanlegg enten på, eller i nærheten av Mære i løpet av 2021.
Undervisningsmateriale
I tillegg til film og den fysiske rotlaben på Mære, er det utviklet et hefte om karbonlagring i jord og et tilhørende oppgavehefte.
I tillegg er det utviklet en opplæringsplan, en Power Point presentasjon om lagring av karbon i jord, og en skjematisk fremstilling av innholdet i rotlaben.
Les mer »
Mære landbruksskole er en av ni pilotområder i forskningssenteret ZEN – Zero Emission Neighbourhood som ledes av NTNU og SINTEF. Her skal forskere sammen med Trøndelag fylkeskommune, NTE og Mære landbruksskole jobbe for at klimautslippene fra bygninger og bruk av energi skal bli så lave som overhodet mulig. I denne filmen får du et innblikk i det vi jobber med.
Les mer »
På Mære landbruksskole legges det til rette for forskning og utvikling. Bygninger, arealer, veksthus, fjøs og husdyr og vårt FoU-team på Mære er i bruk i over 20 FoU-prosjekter. Vi samarbeider med aktører som Nord universitet, NIBIO, SINTEF, RURALIS, Norsk landbruksrådgiving og mange flere. I presentasjonen kan du se nærmere på vår FoU-arena.
Se bilder og informasjon om FoU-arena Mære.
Les mer »I et år har gårdbrukere på Innherred kjørt sine traktorer på fornybar diesel. De har deltatt i en felt-test av fornybar diesel. Gårdbrukernes erfaringer sammen med motoroljeprøver har vært en viktig del av prosjektet «Ren fornybar diesel i landbruket». Prosjektets eier er Ruralis, som sammen med Høgskolen Innlandet, Mære landbruksskole, Norsk Landbruksrådgiving, Felleskjøpet, Eik-kjeden med flere har deltatt i prosjektet. I videoen får du høre om erfaringene gårdbrukernes erfaringer fra felt-testen. Du kan også se hvordan det gikk når Gisle fra Mære landbruksskole skulle kaldstarte traktor med fornybar diesel på tanken i januar 2019.
Hos Ruralis kan du lese mer om resultatene fra prosjektet.
Vår ambisjon er å nærme oss nullutslipp fra vår gårdsdrift. Gjennom tett samarbeid med ulike kunnskapsmiljø skal vi i årene framover jobbe mot nullutslipp både i bygg, på energibruk, tiltak i fjøset og tiltak ute på åkeren. Nylig ble Mære pilotområde i ZEN (Zero Emission Neighbourhood) der bygninger og energibruk har hovedfokus. FME-ZEN ledes av NTNU og SINTEF, og Trøndelag fylkeskommune og NTE er aktive partnere rundt utvikling av nullutslippsgården. Her kan du se filmen NTE har laget om Mære som pilotområde i ZEN:
Pressemeldingen:
Mære landbruksskole ble nylig valgt som nytt pilotområde i FME ZEN. Det betyr at forskningssenteret, som ledes av NTNU og SINTEF, vil se på mulighetene for å redusere klimautslippene i forbindelse med driften av gårdsanlegget ned mot null.
Dette sammen med ulike tiltak og kompetansemiljø innen landbrukssektoren, gjør at Trøndelag fylkeskommune nå ønsker å tilrettelegge for en bred mobilisering for utvikling av Norges første moderne netto nullutslippsgårdsanlegg på Mære, sier fagrådgiver Torger Mjønes hos fylkeskommunen.
Radikal endring nødvendig
Landbruket står for rundt ni prosent av Norges samlede, direkte klimagassutslipp, og ifølge FNs klimapanel trenger vi en radikal endring i hvordan vi produserer mat.
I sin nyeste rapport (august 2019) konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter verdens landområder.
– Behovet for å utvikle gode pilotmodeller er stort – nasjonalt, men også som bidrag til kompetanseutvikling internasjonalt, sier senterleder i FME ZEN, Arild Gustavsen.
Mobiliserer ulike fagmiljøer
Mære landbruksskole har et samlet byggeareal på om lag 18 000 m2, der de i løpet av de senere årene har fått et nærvarmeanlegg basert på energihøsting fra tomatveksthus, nytt melkefjøs i tre som er naturlig klimatisert, et ammekufjøs med takintegrert solcelleanlegg og et hybelbygg med passivhusstandard og solceller. I tillegg planlegges nå en ny stall som trolig vil tilfredsstille kriteriene for ZEB-O, som er et ambisjonsnivå for nullutslippsbygg.
Mæremiljøet er allerede en god innovasjonsarena for FoU-miljøer og ulike leverandører inn mot landbrukssektoren. Det er blant annet etablert et FoU-team som jobber med utvikling av anlegg og organisasjon, som FoU- og demonstrasjonsarena.
Nå skal landbruksskolen altså samarbeide med NTNU, SINTEF, NTE (Nord Trøndelag Elektrisitetsverk) og Trøndelag fylkeskommune om å bli en ny, nasjonal innovasjonsarena.
– Gjennom å samle ulike kompetansemiljø rundt en felles visjon om nullutslippsgården, vil ulike erfaringer kunne bidra til økt bærekraft innen en viktig sektor, sier utviklingsleder på Mære Tove Hatling Jystad.
Prosesser på veien mot nullutslippsgården
Forskerne og Trøndelag fylkeskommune ser for seg parallelle prosesser på veien mot netto nullutslippsgården på Mære: Tiltak for reduserte klimagassutslipp (herunder energioptimalisering, konvertering til energibærere med lavere klimaavtrykk samt reduksjon av direkte utslipp som metan og lystgass), tiltak for energiproduksjon (herunder solenergi, energihøsting, biogass og andre typer bioenergi) og bedre agronomi (herunder karbonlagring med tiltak for økt karboninnhold i matjorda).
– Hoveddelen av aktiviteten for pilotområdet vil være koblet til pilotkriterier som klimagassutslipp, energi, fleksibilitet, økonomi og innovasjon, sier konserndirektør Svein Olav Munkeby i NTE.
Fakta om FME ZEN:
Forskningssenter
for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) skal bidra til å muliggjøre overgangen til
lavutslippssamfunnet ved å utvikle bærekraftige områder med null
klimagassutslipp. Senteret er et forskningssenter for miljøvennlig energi
utpekt av Norges Forskningsråd. Gjennom FME ZEN samarbeider kommuner,
næringsliv, myndighetsorgan og forskere tett for å planlegge, utvikle og drifte
områder uten klimagassutslipp. Mer effektiv energibruk, produksjon og bruk av
fornybar energi vil bidra til bedre miljøet lokalt og til å nå nasjonale
klimamål. Et av tiltakene for å nå dit er etableringen av nullutslippsområder
(pilotprosjekter) som vil fungere som innovasjonsarena og utprøvingsområde for
teknologier og løsninger som utvikles i forskningssenteret. NTNU er
vertsorganisasjon og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF
Energi.
Fakta om Mære landbruksskole:
Mære landbruksskole er eid av Trøndelag
fylkeskommune og lokalisert i Steinkjer kommune. Skolen tilbyr utdanning for
ungdom (VGS) og voksne innen naturbruk, og drifter samtidig et skolegårdsbruk
med melkekyr, kjøttfe, sau, gris, tomatproduksjon, korn, potet og
grasproduksjon. Ved skolens utviklingsavdeling tilbys kurs innen jordbruk,
skogbruk, lokal matproduksjon og klima/energitiltak i landbruket. Skolen har hvert
år over 1 000 gårdbrukere på ulike kurs og andre arrangement.
Fylkeskommunen etablerte i 2015 «Landbrukets klima og energisenter» på Mære; en
arena for FoU, kunnskapsformidling og ulike demonstrasjonsanlegg. Utviklingen
av senteret har skjedd i nært samarbeid med landbrukets organisasjoner. Skolen
har i mange sammenhenger (veksthus-nettverk, pilotbruk solenergi, test av
fornybar diesel og presisjons-landbruk) etablert grupper av
gårdbrukere/gartnere som deltar sammen med skolen i utviklingen.
Fakta om NTE:
NTE er et energiselskap med hovedkontor på Steinkjer og virksomhet i hele
Trøndelag. Selskapet har arbeidet med fornybar energi i 100 år, og har 26
vannkraftanlegg i Trøndelag, Nordland og Sverige. Årsproduksjon er ca. 4 000
GWh. NTE har også en telecomvirksomhet med 49 000 fiberkunder i Midt-Norge.
Selskapet har 750 ansatte, en omsetning på NOK 3,2 mrd. og eies av 23 kommuner
i gamle Nord-Trøndelag.
Under årets forskningsdager var 130 ungdommer fra Steinkjer invitert til Mære landbruksskole for å bli med på klimasafari. Her fikk de møte forskere og et levende gårdsmiljø. Skolen er et levende laboratorium som tilrettelegges for FoU, gårdbrukere og elever/studenter. Se gjerne filmen fra safarien:
Godt over 100 deltakere med interesse for siste nytt innen skog og jord var samlet på safari på Mære 19. juni. Safarien er en del av Agritech-Nordic som arrangeres på Steinkjer i juni hvert år. I år var det safari med tema jord og skog på Mære og en blå safari for studenter fra hele Norge på Rørvik. Ta deg tid til en titt inn i verden av Agritech.
Her kan du også se foredragene som ble holdt under Agritech-safarien:
Biologiske ressurser i et digitalt landskap v/Hildegunn Nordheim, NIBIO
Teknologiutvikling for å ta metan ut av fjøslufta v/Geir Næss, Nord universitet
Klimakuprosjektet v/Sverre Lang-Ree, Geno
Større avling med frisk jord v/Mireen Fikse, Bioner AS
Bruk av drone i praktisk skogbruk v/Kjell Anders Vikan, Statskog
Gårdbrukere, rådgivere, forvaltning og Bondelaget var samlet på Mære 21. november 2018 for å gjennomføre første pilotkurs i Klimasmart landbruk. Her ble vi kurset i hvordan landbrukets klimagassutslipp oppstår og så på tiltak som kan være aktuelle på hver enkelt gård.
Kurset var et samarbeid mellom Norges Bondelag, Klimasmart landbruk, NLR, Nibio, Steinkjer kommune og Mære landbruksskole. Planen er at dette kurset skal utvikles til å kunne kjøres for gårdbrukere i hele Norge.
Nedenfor finner du presentasjonene som ble holdt på kurset:
Klimasmart landbruk v/Harald Velsand, Norges Bondelag
Gårdens egen klimaplan v/rådgiver Jørn Brønstad, NLR
Klimapolitikk og landbruk, hva vil næringa? v/Johanne Houge, Norges Bondelag
Hva kan vi gjøre for å redusere utslippene v/prosjektleder i Klimasmart landbruk Svein Skøien, NLR
Les mer »
