Sommeren har vært både varm og tørr, men en del regnskurer har berget mye fra uttørking. Det har vært lokale nedbørsvariasjoner slik at enkelte steder har årsveksten berget bra, mens andre steder er det en del tørkeskade.
Demonstrasjonsfeltene vi sådde i mai har berget bra. Feltene er ikke ugrassprøytet, og det er en del innslag av særlig meldestokk og klengemaure.
Feltet med aktuelle fangvekster skal brukes i forbindelse med fagdager i september/oktober. Det er interessant å se hvor ulike rotsystem de ulike vekstene har. Vekster med kraftig rotsystem lagrer mer karbon i jorda enn vekster med mindre røtter.
I tillegg til demonstrasjonsfelt ute har vi sådd ulike vekster i rotkasser. På siden av rotkassene kan vi åpne en luke som gir enda bedre mulighet til å studere rotutbredelsen.
Gjennom fotosyntesen tar plantene opp store mengder CO2 fra atmosfæren. Mye av dette slippes ut igjen når plantene brukes til mat eller fòr, eller i naturen når veksten avsluttes og plantene visner ned. I naturlig tilstand bygges moldinnholdet (og karboninnholdet) i jorda stadig opp i og med at jorda får ligge i ro. I dyrket tilstand blir jorda pløyd og harvet og da omdannes mold i jorda og mye CO2 slippes ut i atmosfæren. Jorda inneholder om lag tre ganger mer karbon enn det som bindes i biomassen over jorda. For å holde mer av karbonet på plass i jorda er det om å gjøre framover at vi går bort fra ensidige dyrkingsteknikker. Mer vekstskifte må inn i dyrkingsplanen, særlig på korngårder. I tillegg gir innslag av fangvekster muligheter for å samle mer karbon i og med at man forlenger tidsrommet jorda er dekket med biomasse. Omlegging av jordarbeidsrutiner blir også nødvendig.
