Karbonprosjektet høst 2021

Vekstene som ble sådd på demonstrasjonsfeltet har nå stått og vokst i 3,5 måned. De har i denne perioden tatt opp mye CO2 fra atmosfæren og bygd opp et lager av organisk materiale i rot og overjordiske deler.

Tar man utgangspunkt i ei avling på 5000 kg kveite, som er ei normal avling fra 10 dekar jord, og beregner hvor mye karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O) det er i avlinga finnen man følgende tall:
Mengde C i avlinga 1537 kg
Mengde H i avlinga 367 kg
Mengde O i avlinga 2938 kg
Mengden av andre stoffer (N, P, K, S, Ca, Mg osv.) 158 kg
Totalavling 5000 kg

 

Dette viser at storparten av avlinga inneholder oksygen, hydrogen og karbon, som vi får gratis gjennom fotosyntese og vannopptak i plantene. Når vi diskuterer dyrking av korn og gras er det nitrogenet og de andre mineralstoffene vi snakker om, og det er fordi det er disse vi må tilføre gjennom gjødsel og koster penger.
Oversikten gir også en pekepinn på hvor mye karbon i form av karbondioksid plantene tar opp i fotosyntesen. Mye av dette lagres i underjordiske deler, og mest hos planter med godt utvikla rotsystem. Gjennom å drive et godt vekstskifte, bruke fangvekster sammen med korn, og utvikle en god jordstruktur, legger man godt til rette for å lagre mer karbon i jorda.

Rotutviklikling på forsøksfeltet. Vi ser at det har utviklet seg tydelge forgreininger i rotsystemet

Planter med ulike rotsystem har ulik evne til å lagre karbon i jorda.
Et godt utvikla rotsystem er med på å danne god jordstruktur. Grynstruktur gir gode forhold for mikroorganismene i jorda, bedre vannhusholdning i jorda, og gode forhold for lagring av næring og næringsopptak i plantene. Mye av de grynformede aggregatene har sin opprinnelse fra ekskrementer og nedbrytingsprodukter fra jordfaunaen. Oppbygging av god jordstruktur er en sameffekt mellom jord, meitemark, mikroorganismer og røtter. På jord uten vekstskifte og årlig dyrking av vekster med lite røtter utvikles klumpstruktur. Detter er en tett struktur der rotvekst hemmes, og frigjøring av næringsstoffer går seint og er ufullstendig. Slik jord krever mer tilførsel av mineralsk næring, og vannlagringsevnen er mye dårligere enn i jord med grynstruktur.

 

Jordstruktur på forsøksfeltet. Jorda er porøs, noe som fører til bedre vekst hos plantene. 

Kategori: