Prosjektet «Karbon i jord» fortsetter. Demonstrasjonsfeltene på Andersskiftet og på Kirklia videreføres, med innslag av en del andre vekster enn tidligere. Rotkassene blir isådd i veksthuset i løpet av juni. Det som såes i vekstkassene og på åkeren skal brukes ved markdager og undervisningsopplegg for elevene. På Kirklia er det satt opp et kamera som tar ett bilde hver time i løpet av vekstsesongen. Dette gir oss mulighet til å overvåke utviklingen av åkeren, som er isådd med seksradsbygg. Det er også montert en sensor som måler fuktighet i jorda i sjiktene 0-15 cm, og 15-30 cm. I tillegg måles luftfuktighet, samt temperaturen i lufta og jordtemperaturen i 15 cm dybde. Sensoren leies av firmaet Agdir.
Utsnitt av avlesning fra Agdir sensor, data avlest kl. 12.27 tirsdag 7. juni.
Foto: Skjermdump fra mobilapp
Faktorer som påvirker lagring av karbon
Det er mange faktorer som virker inn på hvor mye karbon som kan lagres i jorda. Noen tiltak kan igangsettes umiddelbart, mens andre krever mer forberedelse.
Tiltak på kort sikt:
Bruk av fangvekster. Det er flere aktuelle frøblandinger å velge mellom. Det er viktig å finne rett såmengde og såtidspunkt for å unngå at fangveksten konkurrerer for sterkt med kornet og dermed gir nedgang i kornavling. En positiv virkning er at fangvekster kan gi mat til pollinerende insekter.
Å gjøre endringer i vekstskiftet både på husdyrgårder og rene korngårder er også mulig å få til på kort sikt, og her kan nabosamarbeid gi større muligheter enn ved kun å betrakte sin egen gård.
Omlegging av jordarbeidingsrutinene fra bruk av plog til redusert jordarbeiding/direktesåing er også et tiltak som raskt kan gjennomføres. Det kan medføre behov for investering i annen type jordarbeidingsutstyr og kanskje en direktesåmaskin. Her kan det ofte ligge godt til rette for nabosamarbeid. Plogfri jordarbeiding kan gi noe senere våronnstart, og større utfordringer med ugras og plantesykdommer.
Tiltak på noe lengre sikt:
Bruk av kompost og biokull forutsetter at dette finnes tilgjengelig. Det produseres ennå lite biokull i Norge. Import av biokull fra utlandet er lite bærekraftig og kostbart. Etter hvert vil mer biokull også produseres i Norge, og prisene vil minke når markedet utvides.
På mange gårder, og særlig på husdyrbruk, vil det samles opp mye organisk avfall som kan komposteres. Lagt på riktig måte i en kompost vil dette omdannes til et godt jordforbedringsmiddel, som også har en viss gjødslingseffekt. Det er viktig å finne en god og stabil komposteringsplass på eiendommen, og finne et rasjonelt opplegg for innlegg og uttak av komposten.
Omlegging til regenerativt landbruk
Regenerativt landbruk er en driftsform der stikkordene er grønt plantedekke året rundt og minimal jordarbeiding. Driftsformen omtales som jordoppbyggende, og innebærer i praksis tiltak som gir økt jordfruktbarhet og karbonbinding i jorda.
Det er viktig å sette seg godt inn i denne metoden å drive landbruk på før man bestemmer seg. Et råd kan være å prøve det ut på et av skiftene på gården før man bestemmer seg for hva man ønsker. En måte kan også være å ta deler av metoden inn i driftsopplegget på gården uten å legge om helt, og dermed oppnå en del fordeler i vekstskiftet som metoden kan bringe med seg.
