Griseløftet
Forsøket er en del av forskningsprosjektet «Griseløftet» som er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Nortura er prosjektansvarlig for forskningsprosjektet mens NMBU er ansvarlig FoU-partner, i tillegg er Felleskjøpet, Fjøssystemer og Norsvin med i prosjektet. Målet med prosjektet er å få til enda bedre dyrevelferd hos norske slaktegriser.
I dette forsøket har Mære Landbruksskole stilt med fasiliteter og personell til praktisk gjennomføring. Blant annet ble alle grisene filmet 4 timer i uken ved hjelp av fastmontert videoutstyr. Dette ble gjort for å registrere adferd i forbindelse med utdeling av rotematriale og foregikk over en periode på 20 uker. Opptakene blir brukt som datagrunnlag i forskningsprosjektet, det ble i tillegg skrevet en master i forbindelse med forsøket.
Begge slaktegrisavdelingene var i bruk under forsøket totalt 36 binger med 10 griser per binge. Disse ble delt inn i seks grupper som fikk forskjellige behandlinger. Behandlingene var kontroll, høy, pellets (miljøfôr), halm, torv og roterende (halm, torv, høy og pellets roterte i fire uker). Gruppene fikk tildelt rotematerialer to ganger om dagen og kontrollgruppen fikk tildelt ekstra sagflis samtidig som de andre gruppene fikk tildelt rotematerialer. Det ble registrert positive atferder (utforskning og lek), negative atferder (aggresjon, halebiting og ørebiting) og haleposisjoner (krøllet hale, logrende hale og hale hengende ned). Atferdene ble registrert ved bruk av scan-sampling og direkte atferds observasjoner.
Anna Kristine Dangstorp skrev masteroppgave som en del av prosjektet, hun fant ut at den roterende gruppen sammen med halmgruppen var de eneste gruppene som hadde signifikant høyest verdier på alle de positive atferdene og signifikant lavest verdier på alle de negative atferdene.
Høygruppen og torvgruppen hadde høye verdier på utforskning, men også høye verdier på aggresjon. Dette indikerer at høy og torv er attraktive rotematerialer, men øker forekomsten av aggresjon i bingen. Kontrollgruppen og pelletsgruppen hadde lav forekomst av utforskning og logrende haler og høy forekomst av aggresjon og ørebiting. Halmgruppen og den roterende gruppen hadde lav forekomst av sår på ører, hale og kropp, mens pelletsgruppen hadde høy forekomst av bittskader på ører, hale og kropp. Bittskader på ører gikk ned gjennom forsøksukene, det samme gjorde aggresjon og ørebiting. Det ble konkludert med at halm og roterende behandling i sum førte til den høyeste velferden og at miljøfôret i sum førte til den laveste velferden. Se video hvor Anna presenterer oppgaven.
