Bedre klima med kloke bønder

La det være sagt – skal vi produsere mat vil det føre til klimagassutslipp. Det hadde vært behagelig å lene seg tilbake og tenke at å redusere klimagassutslippene i verden ikke angår oss bønder. Mat må vi jo ha!

Men vi som lever av å stelle godt med jord og dyr og fotosyntese vet utmerket godt at dette angår oss i stor grad. Vi er de første til å merke klimaendringene på pengepungen. Samtidig har vi mulighet til å endre måten vi produserer mat på for å motvirke klimaendringer.

«God agronomi er den beste klimakuren» er blitt det nye slagordet blant jord- og plantekulturister. Og med god grunn. Å stelle godt med jord, planter og dyr sånn at vi får mest mulig mat igjen for innsatsfaktorene, er klimasmart.

Dessverre har effektivitetskrav og altfor tunge traktorer og stort utstyr de siste åra ført oss i en lite klimasmart retning. En god traktor burde vært målt ut fra om den får gjort mest og best mulig arbeid uten å pakke jorda. Planterøttene trenger næring, kalk, luft og vann i riktig blanding. Mykorrhiza, meitemark og andre små rariteter i jorda er våre beste venner for å lykkes i planteproduksjonen og trenger minst like gode forhold som plantene for å være gode hjelpere. Sammen bør vi bønder hente fram kunnskapen som trengs for at jorda skal leve godt og gi oss mest mulig mat igjen.

God drenering, riktig kalking og gjødsling, faste kjørespor, godt vekstskifte, lettere utstyr og presisjonsjordbruk er alle tiltak som er del av den gode agronomien. I de fleste landbruksblad er det lett å legge merke til at vi er i en teknologi-optimistisk tidsalder, der vi har stor tro på at vi med teknologisk framskritt kan løse de fleste utfordringer. Kanskje hadde vi gjort veldig mye om vi hadde brukt spaden aktivt for å vurdere jordas tilstand og gjort arbeid ut fra denne kunnskapen? Vet du hvor langt planterøttene vokser ned i jorda di, og hvor mange meitemark du finner? Kunnskap om jord og jordas liv er dynamitt i et klimasmart landbruk.

Å redusere bruken av fossil energi er opplagt et godt klimatiltak. Å redusere bruken av diesel er mulig med god planlegging og energieffektiv kjøring. Kjøreavstand og utfordringer i å få tak i jord som ligger nærmere driftssenteret er problemstillinger som politikere og fagorganisasjoner må jobbe med i åra framover. På Mære håper vi også at utviklingen som er gjort av Gether AS med varmelagring i veksthuset, blir et viktig bidrag i et fossilfritt landbruk. Vi har i veksthuset redusert bruken av propangass og dermed kuttet CO2-utslippet fra 200 tonn i 2010 til nært null i 2016.

Å bygge i tre gir også et godt bidrag til klimaet. Da vi skulle bygge nytt melkefjøs på Mære var valget svært enkelt, vi skulle bygge i tre. På den måten reduserte vi byggets CO2-avtrykk med 250–300 tonn.

Et av de beste tiltakene for å få ned klimagassutslipp fra landbruket er å få tatt ut metangass fra husdyrgjødsla. På Mære har vi i mange år jobbet for å få bygd biogassanlegg. Dette har til nå ikke blitt realisert på grunn av for dårlig lønnsomhet i investeringen. De siste åra har nye teknologiske løsninger gitt rimeligere anlegg, og det har kommet tilskudd ved investering og drift som gjør det mer interessant. Gårdbrukerne er også interesserte i å bygge og har lang erfaring i å drifte vomfabrikken. Men hvorfor popper det ikke opp flere biogassanlegg?

En nøkkel for at hver enkelt gårdbruker skal ha mulighet til å bidra er økonomien i å gjennomføre tiltakene. Ingen kan forvente at den enkelte bonde skal ta beslutninger som reduserer egen inntekt for å berge klimaet på jordkloden. Heldigvis er det sånn at mange gode klimatiltak også gir bedre økonomi. Friske dyr, fruktbar jord og gode avlinger har alltid vært positivt for økonomien, samtidig som det bidrar til å redusere klimagassutslippene. Skal vi ta flere gode grep er det nødvendig å bedre lønnsomheten i flere av tiltakene for hver enkelt bonde.

Det er utfordrende å være bonde og ta de gode klimabeslutningene. Det er mye vi vet, men ofte ser vi at samme utfordring kan få svært ulike svar ut fra hva vi tar med i beregningene. Forskere krangler seg imellom, hva er gode og hva er dårlige tiltak? Det er ikke enkelt å få to streker under svaret. Da er det er lett å konkludere med at vi får så dårlige svar at vi fortsetter som før. Det er et meget dårlig alternativ!

Vi må strekke oss lengre. På alle samfunnsområder må vi strekke oss langt, mye lengre enn det vi liker å tenke på. Klimaendringene er en realitet og vi må med knallhardt arbeid i åra framover bidra til at vi snur utviklingen. Jeg vil heie på de som strekker seg lengre, forskere og gårdbrukere og alle andre som jobber beinhardt for at vi skal nærme oss et fossilfritt og klimasmart landbruk.

Jeg mener at den absolutt mest effektive måten vi kan endre vår praksis på, er gjennom kompetanse. Kunnskap, erfaring og holdninger som gjør den enkelte bonde i stand til å ta gode beslutninger. Det er på åkeren og i fjøset de gode (og dårlige) klimabeslutningene tas. Rådgiving, utdanning og ikke minst den gode praten bønder imellom er svært viktig for at vi skal kunne gå veien mot et klimasmart landbruk.

Og når du leser dette er jeg kanskje på tur ut med spaden og teller meitemark. God vekstsesong!

23.05.2017 hadde Utviklingsleder ved Mære landbruksskole, Tove Hatling Jystad, denne kronikken i Nationen.